Player props i basketball – spill på én spillers tall

Jeg starter med de vanligste player propsene: poeng, returer og assists. Hos de fleste bettingsidene som har NBA, finner du også treere, PRA og steals + blocks. PRA betyr ganske enkelt poeng, returer og assists lagt sammen til ett tall, og passer for spillere som fyller statistikken bredt. Du kan også finne kombinasjoner som poeng + returer og poeng + assists. Så er det dobbeldobbel og første kurv, som er ja/nei-spill, ikke over/under. Linjen er heller ikke lik for alle: En stjerne får en høyere linje enn en rollespiller, og tabellen viser hva en stjerne ofte får. De samme typene finnes i EuroLeague og andre ligaer også, men det er i NBA du finner det største utvalget av player props.

På player props er oddsen ofte ulik på over og under, selv om linjen er den samme. Du kan for eksempel få over 24,5 til 1,83 og under 24,5 til 1,97. Da vurderer bookmakeren over som litt mer sannsynlig. Jeg regner det slik: 1 / 1,83 gir 54,6 %, mens 1 / 1,97 gir 50,8 %. Summen er 105,4 %, som gir en margin på 5,4 %. Tar du ut marginen, blir sjansen for over 54,6 / 105,4 = 51,8 %, med fair odds rundt 1,93. Forskjellen mellom fair odds 1,93 og tilbudt 1,83 viser hva marginen koster på over-siden. Derfor bør du sammenligne oddsen hos flere bettingsider før du spiller samme linje.

Med en PRA-linje på 38,5 er det summen av poeng, returer og assists du spiller på. Jeg legger sammen 25 poeng, 8 returer og 6 assists: 25 + 8 + 6 = 39. Dermed går over inn. Har du satt 500 kr på over til odds 1,87, får du 500 × 1,87 = 935 kr tilbake, det vil si 435 kr i gevinst. PRA er mindre sårbart for én dårlig kategori: få poeng kan reddes av returer og assists. Men spilletiden påvirker alle tre tallene samtidig, så den sårbarheten er fortsatt der.

Når jeg vurderer hva som flytter linjen på en spiller, er tommelfingerregelen min å se på mulighetene spilleren faktisk får, før jeg vurderer om oddsen er interessant.

1. Spilletid er den største enkeltfaktoren, så jeg begynner med minuttene. En spiller som får 36 minutter, har flere sjanser til å levere tall enn en som får 28.
2. Skader hos lagkamerater påvirker usage, altså hvor stor del av lagets angrep som går gjennom spilleren. Mangler en annen stjerne, får de andre flere skudd, og det kan flytte linjen.
3. Motstanderens forsvar mot posisjonen betyr også noe. Noen lag slipper til mye mot guarder, andre mot store spillere, så du må se hvem spilleren faktisk møter.
4. Tempo handler om antall angrep, eller possessions. Høyt tempo gir flere angrep og flere tall for alle, og derfor ser jeg på dette når jeg vurderer linjen.
5. Back-to-back og hvile er neste sjekk: andre kamp på to dager gir ofte færre minutter. Stjerner kan også bli hvilt helt, så du bør ikke ta spilletiden for gitt.
6. Blowout-risiko handler om at kampen kan bli avgjort tidlig. Da sitter stjernene på benken i fjerde periode, og minuttene du hadde sett for deg, blir færre.
7. Hjemme eller borte kan også spille inn, selv om forskjellene er små. Jeg tar det med i vurderingen.
8. Linjen flytter seg når mange spiller samme side og pengene kommer inn (oddsbevegelse). Den offisielle skadelisten i NBA, Injury Report, kan også flytte den mye på kort tid.

Linjene er ofte skarpe fordi bookmakeren har mye statistikk, så det er sjelden nok å se på snittet alene.

Jeg skiller mellom tre situasjoner som ofte blandes sammen: overtid, DNP og skade underveis. Overtid teller vanligvis med. DNP betyr «did not play», altså at spilleren aldri kommer på banen. Da blir spillet vanligvis annullert, eller «void», og du får innsatsen tilbake. Men har spilleren vært på banen og så blir skadet, står spillet normalt. En skade gir ikke automatisk pengene tilbake, selv om spilleren ikke kan fortsette. Det er forskjellen du må ha klart for deg, og regelen som gjelder for spillet ditt, står ved markedet hos bettingsiden.

I en bet builder setter du sammen flere spill fra samme kamp på én kupong, for eksempel lagseier og at stjernen scorer over 24,5 poeng. Jeg viser regnestykket slik: Med odds 1,60 på lagseier og 1,90 på poengene ville en vanlig kombinasjon gitt 1,60 × 1,90 = 3,04. Men i en bet builder blir oddsen ofte lavere. Scorer stjernen mye, vinner laget oftere, så utfallene henger sammen. Det kalles korrelasjon, og bookmakeren justerer oddsen for den sammenhengen. Du må også lese kupongens egne regler for void og skader, ikke bare se på oddstallet.